Poling, jord & strømkrets — Sveisemaskiner og teknikk

Sveisestrømmen går i en lukket krets: fra maskinen gjennom slangekabelen til , gjennom arbeidsstykket, over jordkabelen tilbake til maskinen. Høres enkelt ut — men akkurat i denne kjeden ligger de vanligste verkstedfeilene, som man skylder på maskinen selv om de skyldes kablingen.

Kabeltverrsnittet

Den gylne regelen: Kabeltverrsnittet må passe til maskinens maksimale strømstyrke. Er kabelen for tynn eller klemmen underdimensjonert, oppstår det enorm motstand i overgangene. Konsekvensen: Kabelen begynner å gløde, brenner i verste fall av, eller en jordmagnet mister holdekraften på grunn av varmen. En 200 A-maskin trenger en tilsvarende tykk kabel — ikke den tynne fra en 80 A-kompaktmaskin.

Jorda tett på

Sett jordklemmen eller jordmagneten alltid så nær fugen som mulig. All sveisestrøm skaper et sterkt elektromagnetisk felt. Henger du jorda metervis unna, tvinger du strømmen på en enorm omvei gjennom arbeidsstykket — og den (Arc Blow) slår til: begynner å frese og danse, ryker eller spruter til siden. Særlig ved likestrøm og høye strømmer blir dette et reelt problem.

Polingen

Likestrøm (DC) har to poler, og de utgjør en forskjell:

• TIG: Jorda hører til plusspolen, brenneren til minuspolen (elektrode minus, DC−). Mesteparten av varmen går inn i arbeidsstykket, innbrenningen blir dyp.

• MAG/MIG: Som regel plusspol på tråden (DC+) for dyp innbrenning — nøyaktig poling står i trådens sveisedatablad.

• Elektrodesveising: Avhengig av elektrodetype DC+ (basisk, cellulose) eller også AC (rutil) — påtrykket på elektroden oppgir tillatt poling.

Pass på moderne invertere: Mange har symmetriske kontakter som begge ser like ut (opprinnelig ment for elektrode-). Er symbolet slitt bort, hjelper det ved TIG å se på gasstilkoblingen — den sitter alltid umiddelbart ved siden av minuspolen.

Lønnen for disse tre detaljene: en rolig, stabil , ren innbrenning og ingen svidde kabler. Strømkretsen er grunnlaget alt annet bygger på.