MAG/MIG-sveising — Sveisemetoder

MAG og MIG er søsken: Begge bruker en endeløs som kommer fra spolen, smelter i og legger seg selv i sømmen. Forskjellen ligger i :

• MAG (): Gassen er aktiv — eller en argon-CO₂-blanding. Den reagerer med smelten. MAG er standardmetoden for ulegert og lavlegert stål.

• MIG (): Gassen er inert — argon eller helium, reagerer ikke. MIG bruker man til aluminium, kobber og høylegert stål.

Den store fordelen sammenlignet med TIG: fart og lønnsomhet. Hånden er fri, og lange sømmer går i ett drag. Derfor er MAG/MIG arbeidshesten i enhver verksted, i stålkonstruksjon og i serieproduksjon.

Trådmating: 2 ruller eller 4 ruller?

Tråden skyves av en motor via ruller fra spolen gjennom slangebunten til brenneren. Nettopp her ligger det første veiskillet:

• 2-rulls drift: Én drevet rulle og én trykkrulle. Kompakt og billig — holder for massiv ståltråd. Men tråden gripes bare på ett sted; ved motstand i slangebunten glir den gjennom.

• 4-rulls drift: To drevne ruller griper tråden på to motsatte steder. Betydelig mer matingskraft og bedre føring. Påkrevd for myke tråder (aluminium, ) og for lange eller sterkt bøyde slangebunter, der friksjonsmotstanden er stor.

Sjelen: hvilken føring for hvilken tråd?

I slangebunten løper tråden gjennom en føring — sjelen (også kalt liner). Hvilken du trenger, avhenger av tråden:

• Stålsjel (spiralliner): Robust stålspiral for massiv ståltråd. Tråden løper rent, sjelen varer lenge.

• Teflon- eller plastssjel: For aluminium- og rustfri tråd. Alu er mykt — i en stålsjel sliper det av seg spon som tetter sjelen og gir porer i sømmen. Plastsjelen skåner tråden.

• CFK-/nylonsjel: Lett og lav friksjon, for lange, trangt bøyde slangebunter og tynne tråder.

Husk: ståltråd i stålsjelen, myk tråd (alu, ) i plast- eller teflonsjelen — ellers sliter du med matingsproblemer og porer.

Trådtykkelse og nødvendig energi

Hvilken trådtykkelse du velger, avgjør nødvendig energi — altså sveisestrømmen og smelteytelsen. Som grove retningsverdier for massiv ståltråd (argon/CO₂):

• 0,6 mm: ca. 40–120 A — tynnplate, karosseri, tynne profiler.

• 0,8 mm: ca. 60–180 A — plate 1–3 mm, standarden i håndverket.

• 1,0 mm: ca. 80–240 A — 3–6 mm, allrounderen.

• 1,2 mm: ca. 120–320 A — 6–15 mm, stålkonstruksjon og tykke tverrsnitt.

• 1,6 mm: ca. 200–450 A — tykke plater, høy smelteytelse, ofte som .

Den egentlige styrestørrelsen er : mer tråd per minutt betyr mer strøm og mer energi. Tykker tråd gir mer smelteytelse ved samme strøm, men trenger også mer energi for å smelte i det hele tatt — derfor hører det til et passende strømområde for hver tråddiameter.

Overgangstypen — hvordan tråden drypper ned i badet

• : Ved høy effekt løsner tråden som en fin drågestrøm. Dyp inntrengning, høy smelteytelse — for tykke plater og vannrette sømmer.

• Kortbue: Ved lav effekt dukker tråden kort ned i badet, smelter og tenner på nytt. Lite sprut, bra for tynne plater og tvangsposisjoner.

• : Strømmen pulserer kontrollert — én dråpe per puls. Sprutfritt som TIG, men raskere. Ideelt for alu, rustfritt stål og tvangsposisjoner.

Ved siden av massivtråden finnes med pulverfylling — den danner slagg, forbedrer sømoverflaten og egner seg for tykkere tverrsnitt og utendørs montering.

Grensene: MAG/MIG er følsom for trekk (gassbeskyttelsen bryter sammen, porer oppstår) og tilgir mindre enn elektrodesveising (SMAW) når det gjelder rust, og smuss. For bærende sømmer i stålkonstruksjon gjelder uansett den sertifiserte sveiseprosedyren.