Gasser og flaskelagring — Sikkerhet og helse

Sveisegass er i trykkgassflasker under 150–200 bar — det er konsentrert energi. Og de tre gasstypene som forekommer ved , har tre svært ulike farer som ikke må forveksles.

Acetylen — høyeksplosivt. Acetylen er brenngassen i og den mest kinkige gassen i hele bedriften. Den er løst i en porøs masse i flasken, og nettopp derfor gjelder den jernharde regelen: Acetylenflasker skal aldri brukes liggende. Liggende kan løsemiddelet renne inn i armaturet og utløse en farlig nedbrytning der. I tillegg kommer tilbakeslagsventilen: den hindrer at en flamme slår tilbake fra brenneren og inn i slangen og flasken — uten den er alt autogent arbeid et rulettspill.

Oksygen — brannfremmende. Oksygen brenner ikke selv, men det får alt annet til å brenne eksplosjonsartet. Den viktigste regelen: Aldri olje eller fett på oksygenventiler og -armaturer. En fettfilm på feil sted kan selvantenne i rent oksygen. Oksygenflasker og -slanger holdes strengt atskilt fra alt brennbart.

(argon, CO₂, blandinger) — kvelende. De er ikke giftige, men tyngre enn luft og fortrenger oksygenet. I trange, dårlig ventilerte rom samler utslippsgass seg ved gulvet — den som arbeider der, merker ofte ikke oksygenmangelen før han blir bevisstløs. Spesielt argon er lumsk fordi det er luktfritt og usynlig.

For alle flasker gjelder de samme grunnreglene:

• Lagring: Stående, sikret mot å velte, kjølig og ventilert. Brenngasser og oksygen lagres atskilt.

• Transport: Med ventilbeskyttelse, aldri løse liggende i bilen, sikret mot å velte.

• Tilkobling: Trykkregulator som passer til gassen, ingen improviserte pakninger, steng ventilene etter bruk.

Trykkgassflasker er trykktekniske anlegg — omgangen med dem er fastsatt i forskrift om utførelse av arbeid og de tilhørende reglene. Respekten for flasken er ikke en særegen forsiktighetsgreie, men livsviktig.