Strukturundersøkelse & hardhetsprofil
Makroslip, mikroslip, etsing — blikket inn i metallet
AI generated Noen svar får du bare ved å se inn i materialet: Makroslipet viser sveisgeometrien og sonene, mikroslipet viser strukturen i detalj, hardhetsprofilen viser oppherdingen. Strukturundersøkelsen er broen mellom måltallene og det som egentlig har skjedd i sveisen.
Strekkprøving og ultralyd gir tall og bilder — men hva som egentlig har skjedd i sveisen, viser først strukturundersøkelsen. Den er det direkte blikket inn i metallet og broen mellom måltall og årsak.
Makroslip (makroetsing). En skive skjæres tvers ut av sveisen, slipes og etses med syre. Med det blotte øyet ser du nå hele sveisgeometrien: , og skiller seg ut som ulike lyse soner. Makroslipet viser:
• Inntrengning: Er roten gjennomsveiset? Finnes det ved flanken?
• Lagbygging: Er lagene rent smeltet sammen, finnes det slagginneslutninger eller porer?
• Sveisetopp og rotfall: Stemmer geometrien?
Makroslipet er den første og viktigste strukturundersøkelsen etter — det forteller deg i løpet av sekunder om sveisen er håndverksmessig ren.
Mikroslip (mikroetsing). Samme prøve poleres og betraktes i mikroskop, ofte etter spesiell etsing. Nå ser du strukturen i detalj: , , , , . Mikroslipet svarer på hvorfor-spørsmålene: Hvorfor er hard? Fordi det ligger der. Hvorfor er sveisen sprø? Fordi kornet har vokst grovt.
. På makroslipet måles (HV) som en linje tvers over sveisen: → → . Den typiske kurven viser en topp i — der hvor oppherdingen fra er sterkest. Denne toppen er verdien som sjekkes mot den tillatte grenseverdien.
De tre undersøkelsene hører sammen og er en del av enhver seriøs sveisekvalifisering:
1. Makroslip → geometri og feil.
2. Mikroslip → struktur og årsaken til den.
3. Hardhetsprofil → tallet som teller.
For deg betyr det: Strukturundersøkelsen er ikke bare noe for laboratoriet. Den er forklaringen på nesten ethvert sveiseproblem — oppherding, sprekk, sprøhet — og grunnlaget for enhver sveiseprosedyreprøving.