Gløding og normalisering

I tillegg til finnes det milde varmebehandlinger som gjør stålet mykere, finkornet eller mer spenningsfritt. For sveisere er de ofte viktigere enn – for de kommer etter sveisen.

er fellesbetegnelsen for oppvarming + langsom avkjøling. Etter temperatur og formål skiller man mellom flere typer:

(650–720 °C) gjør høy-karbon og legert stål lett bearbeidbart. kuler seg sammen til runde korn, og strukturen blir myk. Dette trenger du først og fremst ved , før du bearbeider det mekanisk.

(550–700 °C) gjør kalddeformert metall mykt igjen. Etter kraftig valsing eller bøying er strukturen oppspent og forsterket (); danner nye, spenningsfrie korn.

(over 900 °C, deretter avkjøling i rolig luft) er «restart» av strukturen: Stålet blir fullstendig austenittisert og danner en fin, jevn kornstruktur ved avkjøling. Resultatet er en homogen, godt sveisbar tilstand – derfor normaliseres komponenter etter smiing eller støping.

(550–650 °C) er den viktigste etterbehandlingen etter . Under oppstår : Den avkjølende sveisen vil krympe, men holdes fast av det kalde . Disse strekkspenningene kan sammen med hydrogen føre til . Ved lar man stålet «krype» sakte ved høy temperatur – spenningene bygges ned uten at strukturen endres nevneverdig.

Hvorfor er dette viktig for deg? Etter av tykke, sterkt innspente komponenter er disse spenningene reelle og farlige. reduserer sprekkfaren, forbedrer formstabiliteten og – for visse stål – . Haken: Det tar timer, krever en ovn og er ofte ikke mulig for store komponenter. Da hjelper bare god sveiserekkefølge og mellomgløding.

Et ord om temperaturen: Alle glødebehandlinger ligger under omdanningstemperaturen (unntatt ) – de endrer altså ikke strukturen, bare spennings- og korntilstanden. Nettopp derfor er de så godt kontrollerbare.