Passivering & PREN — Materiallære

Hele hemmeligheten bak rustfritt stål er et usynlig lag: . Så snart stålet inneholder minst ca. 10,5 % , dannes det spontant et lag med kromoksid på overflaten som bare er noen få nanometer tykt. Det er tett, hefter godt og — det avgjørende — selvhelende: blir det ripet opp, dannes det umiddelbart nytt kromoksid i luften.

Denne prosessen kalles . Uten den ville rustfritt stål ikke vært annet enn dyrt konstruksjonsstål. er grunnen til at rustfritt stål holder seg blankt der konstruksjonsstål ruster.

Men er ikke uovervinnelig. Fienden nummer én er klorider (saltvann, veisalt, badebassengvann). De bryter gjennom laget punktvis — og da oppstår . Hvor godt et rustfritt stål er rustet mot dette, kan anslås med en enkel formel: (Pitting Resistance Equivalent Number).

PREN = %Cr + 3,3·%Mo + 16·%N

Formelen sier: Det er ikke bare som teller, men først og fremst (faktor 3,3) og (faktor 16). Noen eksempler:

• (304): PREN ≈ 18 + 3,3·0 + 16·0,05 ≈ 19 — greit for normal atmosfære, uegnet for klorid.

• (316): PREN ≈ 17 + 3,3·2,2 + 16·0,05 ≈ 25 — betydelig bedre mot klorid.

• (Duplex 2205): PREN ≈ 22,5 + 3,3·3,1 + 16·0,17 ≈ 35 — svært motstandsdyktig, for sjøvann.

• Superduplex: PREN > 40 — for de mest aggressive kloridmiljøene.

Tommelfingerregelen: PREN under 24 = bare lite klorid, 24–32 = kyst/svakt klorid, over 32 = sjøvann og aggressive medier.

For deg som sveiser er PREN-formelen dobbelt nyttig:

1. Materialvalg: Du kan anslå om et rustfritt stål tåler miljøet — i stedet for å håpe på databladet.

2. Valg av tilsatsmateriale: Tilsatsen må ha minst like høy PREN som . Sveiser du 316 (PREN 25) med en 308L-tilsats (PREN ~19), er sveisen det svake punktet og ruster først. Derfor: Mo-holdig → Mo-holdig tilsats.

Og etter : Anløpsfargene ved siden av sveisen er svekkede . De må fjernes (beising, sliping) og passiveres på nytt — ellers ruster det akkurat der.