Refraktær- og spesialmetaller
, , tantal, niob og kobolt – materialer for ekstreme forhold
AI generated Refraktærmetaller som , , tantal og niob smelter først ved ekstremt høye temperaturer. Sammen med kobolt dekker de nisjer: glødetråder, høytemperaturovner, elektronikk og slitasjebeskyttelse. De er dyre, vanskelige å sveise og krever spesialkunnskap.
Refraktærmetallene er ekstremistene i det periodiske systemet. smelter først ved 3422 °C – det høyeste smeltepunktet av alle metaller –, ved 2623 °C, og tantal ligger også godt over 2400 °C. Du kjenner fra glødetråden i lyspæra og fra ved TIG-, fra høytemperaturovner, tantal fra elektronikk (kondensatorer), niob fra superledere og turbiner.
hører ikke til refraktærmetallene, men til spesialmetallene du møter i praksis: Som base for stellite-legeringene tjener det til slitasjebeskyttelse. Stellite-pålegg beskytter ventilseter, skjærekanter og kvernverktøy mot slitasje – påført med påleggsveising eller plasmasprøyting.
Hvorfor er disse materialene så vanskelige å sveise? Tre grunner. For det første sprøheten: Refraktærmetaller blir sprø ved høy temperatur i nærvær av oksygen og nitrogen – og danner sprø oksider som bryter ned korngrensene. går derfor bare under perfekt eller i vakuum. For det andre rekrystallisasjonen: Ved grovner kornet i , og så vel som mister dermed – av en seig tråd blir en glasshard, sprø del. For det tredje prisen: Disse metallene er dyre, feil er dyre, og metodene (elektronstråle, vakuum) er spesialteknikk.
I praksis møter du disse materialene ved stort sett bare indirekte – som i TIG-pistolen din eller som stellite-belegg du reparerer. Direkte av - eller molybdenkomponenter er forbeholdt spesialister med elektronstråle- eller vakuumteknikk.