Sveisetilsatser & valget av dem
Hvorfor hvilken tilsats — de fem reglene ingen datablad røper
AI generated Sveisetilsatsen avgjør om sømmen din holder eller ryker — og likevel blir valget knapt forklart skikkelig noe sted. må passe til styrken, legeringen og driftsbetingelsen til . Her lærer du de fem reglene som gjør at du alltid griper riktig tråd, pinne eller elektrode.
er delen du sveiser. er materialet du tilfører — tråd, pinne eller elektrode. Smeltet sammen blir begge til , altså metallet som sømmen din faktisk består av til slutt. Og det er nettopp der poenget ligger: Sømmen din er verken rent eller rent tilsats, men en blanding av begge.
Derfor holder det ikke å ta «en eller annen rustfri tråd». Du velger tilsatsen slik at denne blandingen til slutt oppnår egenskapene delen trenger. Det finnes fem regler for dette.
Regel 1: Styrken må stemme. Tilsatsen må minst nå (Rm) til , og som regel også . For en tar du altså ikke tilsats for . Unntaket er bevisst «undermatcing»: På sprekkømfintlige, høykarbonstål velger man bevisst en mykere tilsats fordi den bygger ned spenninger bedre — men bare hvis konstruksjonen tillater det.
Regel 2: Legeringen må følge med. Tilsatsen må være minst like høyt legert som , ellers mister sømmen sin spesialegenskap. Sveiser du et stål med en ulegert tråd, ruster nettopp sømmen. Tommelfingerregel: rustfritt → rustfri tilsats, og ved blandede forbindelser (stål mot rustfritt) velg den høyere legerte tilsatsen.
Regel 3: Forutsi strukturen. I rustfrie stål avgjør sammensetningen om det dannes eller i sømmen — og noen få prosent hindrer . Det regner du ut med : Du lager et (fra Cr, Mo, Si, Nb) og et (fra Ni, C, Mn) og leser av diagrammet hvilken struktur som oppstår. Nettopp denne beregningen gjør tilsats-kalkulatoren i Studio automatisk.
Regel 4: Regn inn . smelter ikke bare tilsatsen, men også en del av . Denne andelen fortynner sømmen — . I rotstrengen kan den være opptil 40 %. Regner du ikke det inn, stemmer ikke strukturforutsigelsen fra regel 3 lenger.Regel 5: Driftsbetingelsen avgjør. Samme trenger ulik tilsats avhengig av bruken: Ved kulde en , seig tilsats med god ; ved varme en krypfast; ved en passende legert.
I tillegg kommer de fire grunntypene av tilsats. for /- er en tråd med fullt tverrsnitt. har pulverfylling som danner slagg og gir . for elektrodesveising- kommer med sin — for seighet, for det enkle, for gjennomsveising av roten. Og tilføres separat, -metoden klarer seg uten dekk.
Normbetegnelsen røper resten. En massivtråd etter DIN EN ISO 14341-A heter for eksempel «G 42 4 M21 3Si1» — G for massivtråd, 42 for (minst 420 MPa), M21 for (argon + CO₂), 3Si1 for legeringen. Elektroder har etter DIN EN ISO 2560 betegnelser som «E 42 5 B 4 2 H5». Den som kan lese disse kodene, ser med ett blikk om tilsatsen passer — styrke, , dekktype og hydrogen grenseverdi.