Stålgods
Støpte stålkomponenter: egen struktur, egen sveiseatferd
AI generated Stålgods er stål som blir støpt i en form i stedet for valset – med grovkornet støpestruktur, hulrom og . Det er godt sveisbart, men støpestrukturen krever og nøyaktighet. Typisk er hus, koblinger og girkassedeler.
Stålgods er materialet mellom valset stål og støpejern: Det har sammensetningen til et stål, men blir som støpejern støpt i en form. Betegnelsen begynner med GS (stålgods) eller G (gods), for eksempel GP240GH eller G20Mn5. Du finner det i maskinkabinett, koblinger, girkasser, ventilhus og skipdeler – overalt hvor en form støpes som man ikke kan bygge av plate.
Forskjellen fra valset stål ligger i strukturen. Ved støping størkner stålet langsomt og grovkornet, med dendrittisk vekst. I motsetning til ved valsing blir strukturen ikke finknadd ved forming – stålgods er derfor grovkornet og noe mindre seig enn tilsvarende valset stål. I tillegg kommer typiske støpefeil: hulrom (krympehulrom), og inneslutninger som kan sprekke opp ved og forurense sømmen.
Ved oppfører stålgods seg i utgangspunktet likt som et tilsvarende valset stål – det er betydelig bedre sveisbart enn støpejern, fordi karboninnholdet er lavt. Men den grove støpestrukturen og de mulige feilene krever nøyaktighet. ved støping har etterlatt , og faren for er reell for enkelte støpelegeringer.
Praktiske regler: Før sjekk sveisestedet for hulrom og sprekker og bearbeid det, vanligvis stålgodset (spesielt ved tykkere tverrsnitt og høyere karboninnhold) og kontroller . Etter hjelper på store, innspente komponenter for å bygge ned spenningene fra støping og sveising.