Titan og titanlegeringer
Rent titan og Ti6Al4V: Toppytelse kun under perfekt
AI generated Titan kombinerer lav vekt med enorm styrke og korrosjonsbestandighet – materialet for luftfart, medisinsk teknologi og kjemiske anlegg. Ved er titan nådeløst: Over 400 °C reagerer det med oksygen og nitrogen og blir sprøtt. Renhet og uavbrutt -beskyttelse er alt.
er materialet når det gjelder styrke ved minimal vekt – flyindustri, turbiner, implantater, kjemiske tanker. Det er like sterkt som enkelte ståltyper, men bare halvparten så tungt, og det ruster praktisk talt ikke. Prisen: Titan er dyrt, og ved er det helt kompromissløst.
Man skiller mellom (Grade 1 til 4, stadig sterkere og mindre formbart) og legeringene. Stjernen blant dem er Ti6Al4V (Grade 5), en med aluminium og , som bærer mesteparten av luftfartsapplikasjonene. I tillegg finnes alfa-, beta- og alfa-beta-legeringer med hver sitt eget oppførsel.
Den aller viktigste egenskapen ved : Titan er ekstremt reaktivt ved høy temperatur. Fra rundt 400 °C tar det begjærlig opp oksygen, nitrogen og hydrogen fra luften. Resultatet er en sprø, oppsprukket sveis – og du ser det umiddelbart på . Gul-gull er så vidt greit, blått er bekymringsfullt, grått-hvitt betyr: sveisen er skrap. Derfor gjelder den jernharde regelen: Sveiseområdet må ikke bare på forsiden, men også i roten stå helt under til det har kjølt seg under 400 °C. Sveiser du titan «åpent» som stål, har du tapt.
I praksis betyr det: med likestrøm, elektrode på minus, stort gassdyse-oppsett eller bedre en slepegasgklokke, i tillegg til fra baksiden. Arbeidsplassen må være ren – et eget sett med rustfrie stålbørster kun for titan, hansker, ikke fett, ikke støv, ikke sveisesprut fra nabobåsen. Titan tilgir ingenting.
I tillegg kommer : Titan utvider seg lite, men høy styrke ved liten tverrsnitt betyr tynne plater, og tynne plater forvrenger seg gjerne. Motvirk med heftesveiser og spenninnretninger.