Varmebehandling etter sveising
, , hydrogenutgløding — hvorfor sømmen etterbehandles
AI generated Etter er jobben ofte ikke gjort. bygger ned restspenninger, avherder den herdede , hydrogenutgløding driver ut sprekkutløseren hydrogen. Disse etterbehandlingene avgjør om en søm holder — spesielt på tykke, høyfaste eller sikkerhetskritiske komponenter.
Sømmen er lagt, slagg er fjernet — og likevel er ikke delen ferdig. For mange materialer følger nå en varmebehandling som først sørger for at forbindelsen holder. Den har tre mål:
1. Bygge ned restspenninger — . Når sømmen kjøler seg, krymper den og drar i det kalde . Det oppstår som i verste fall kan nå til materialet. (550–650 °C) lar disse spenningene avta kontrollert.
2. Avherde den herdede — . I kan det under ha dannet seg — hard og sprø. En ved 600–700 °C omdanner den til et seigere, anløpt struktur og senker til tillatte verdier.
3. Drive ut hydrogen — hydrogenutgløding. Den farligste årsaken til sprekkdannelse er fra fuktige elektroder, eller selve delen. Det vandrer til sømmen og utløser forsinket der — noen ganger først timer etter . En direkte ettervarming (hydrogenutgløding, 200–300 °C, flere timer) driver hydrogenet ut før det gjør skade.
Når er hvilken etterbehandling nødvendig? Det avhenger av fire faktorer:
• Materiale: Høyfaste, høykarbonholdige og herdede stål trenger nesten alltid etterbehandling. Ulegert konstruksjonsstål med lavt CEV ofte ikke.
• Tykkelse: Tykke plater skaper mer restspenninger og kjøler raskere ned → mer og hydrogen.
• Belastning: Bærende, trykkbærende og svingende belastede komponenter blir etterbehandlet, fordi spenninger og sprøhet er kritiske der.
• Norm/forskrift: For trykkbeholdere og stålkonstruksjoner er etterbehandling ofte påbudt og nedskrevet i WPS.
Rekkefølgen teller: Hydrogenutgløding umiddelbart etter (før hydrogenet gjør skade), / etterpå. Og vær obs på : Noen stål blir sprø ved 250–450 °C — det må du hoppe over ved .