Varmfaste stål og trykkbeholderstål
16Mo3, 13CrMo4-5 og P91: materialer for varme og trykk
AI generated Varmfaste stål holder styrken ved temperaturer over 400 °C, trykkbeholderstål må forbli tette og seige under indre trykk. De sitter i kraftverk, raffinerier og kjeler. Ved er de strengt regulert – , hydrogenfattig arbeid og ettervarming er obligatorisk.
Varmfaste stål jobber der vanlige konstruksjonsstål for lengst har gitt opp: ved temperaturer fra 400 °C til over 600 °C. Dampkjeler, overhetere, turbiner og raffinerirørledninger krever materialer som beholder også under varig last. De viktigste legeringselementene heter og : bremser krypingen – den langsomme, varige deformasjonen under last ved varme –, beskytter mot oksidasjon og .
Klassikerne: (0,3 % Mo) for moderate temperaturer, for damprør, og de moderne 9-%--stålene / (X10CrMoVNb9-1), som takket være og niob fortsatt er sterke ved 600 °C. Ved siden av står trykkbeholderstålene til , som først og fremst må være seige og godt sveisbare, fordi de står under indre trykk. Felles for alle: De er som regel eller normalglødet for å kombinere styrke og .
Ved gjelder forsiktighet. Disse stålene danner raskt hard i – særlig 9-%--stålene er nådeløse. Derfor gjelder: streng (avhengig av legering 150–300 °C), minimer hydrogeninnholdet og avkjøl kontrollert etter . Den andre fienden er fra : tåler ikke fuktige elektroder og ikke skitne furer.
Etter kommer – på disse stålene nesten alltid obligatorisk for å bygge ned eigenspenningene og dempe i . Temperaturen for dette ligger høyt (rundt 700–760 °C) og må holdes nøyaktig.