Abbrand
Abbrand er tap av legeringselementer fra sveisebadet ved fordampning eller oksidasjon i lysbuen. Dermed blir sveisen fattigere på legering og mister styrke, seighet eller korrosjonsbestandighet. Sveiserem må kompensere for dette tapet ved hjelp av egnede tilsettsmaterialer eller beskyttelsestiltak.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
I lysbuen råder temperaturer over 3000 grader Celsius. Legeringselementer med lavt kokepunkt fordamper. Dette gjelder for eksempel mangan (kokepunkt 2061 grader Celsius) og sink (907 grader Celsius). Andre elementer som titan eller aluminium reagerer med oksygen fra luften eller fra oksider. De danner oksider som flyter opp som slagg eller slipper ut som røyk. Dermed synker andelen av disse elementene i det flytende metallet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Tap av legeringselementer endrer egenskapene til sveisen. Mindre mangan og silisium betyr dårligere deoksidasjon og lavere styrke. Mindre krom betyr lavere korrosjonsbestandighet. Stålet kan bli mykere eller miste seighet. Porer, sprekker og utilstrekkelige mekaniske verdier kan bli resultatet. Spesielt kritisk er avbrenningen ved høylegerte stål.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Velg et tilsettmateriale med høyere legeringsinnhold enn grunnmaterialet. Slik kompenserer du for avbrenningen. Eksempel: Ved MAG-sveising kan mangan-avbrenningen være 10 til 20 prosent. Bruk derfor en sveisetråd med tilsvarende høyere manganinnhold. Vær oppmerksom på riktig beskyttelsesgass-sammensetning. For mye aktiv gass som CO2 forsterker oksidasjonen. Arbeid med kort lysbue eller pulsteknikk. Det reduserer overopphetingen av smeltebadet. Elektroder med basisk mantel beskytter sveisemetallet bedre mot oksidasjon.