Anløpsfarger
Anløpsfarger er de tynne, fargede oksidsjiktene som dannes på blankt stål ved oppvarming. Verktøymakere leser av anløpstemperaturen fra dem – fra blekgul ved 200 °C via fiolett til grå ved rundt 400 °C.
Når du varmer opp blankt stål, danner det seg et tynt oksidsjikt på overflaten. Det er så tynt at lyset brytes som i en såpeboble — og avhengig av sjikttykkelsen skimrer det i en annen farge. Dette er anløpsfargene, og de er et prima verktøy: Sjikttykkelsen avhenger direkte av temperaturen. Den som varmer opp et blankt verktøy sakte, ser fargen vandre over flaten og kan enkelt lese av anløpstemperaturen.
Anløpsfarger
Slik leser du skalaen: Blekgul ved rundt 200 °C betyr høy hardhet (kniver, stempler, skjær). Strågul til gullgul rundt 220–240 °C er klassikeren for skjæreverktøy. Fiolett og kornblå ved 300–320 °C betyr merkbart mindre hardhet, men mer seighet — området for fjærer og seige komponenter. Fra gråblå og grå (over 350 °C) er stålet mykt anløpt.
To fallgruver: For det første fungerer dette bare på blank, ren overflate — på eller rust ser du ingen anløpsfarger. For det andre, ikke forveksle: Anløpsfargene på en rustfri sveisestreng er noe annet — der viser misfargingen hvor sterkt strengen har oksidert og hvor mye som er tapt.