CET-ekvivalent for sveisbarhet
CET-ekvivalenten er en modifisert versjon av karbon-ekvivalenten (CEV), som tar hensyn til mangan og molybden med lavere vektingsfaktorer. Den hjelper med å bestemme avkjølingsforholdene og forvarmingstemperaturen for moderne konstruksjonsstål.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
CET-ekvivalenten beregner sveisbarheten til stål ved å summere karbon (C), mangan (Mn) og molybden (Mo) med bestemte vektingsfaktorer. Denne summen angir hvordan metallet oppfører seg ved avkjøling.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
En for høy CET-ekvivalent kan gi rask avkjøling og bidra til at strukturen blir glasshard. Dette øker faren for sprekker og reduserer seigheten i stålet. En for lav CET-ekvivalent kan derimot gi langsommere avkjøling, noe som fører til grovkornet struktur og dermed redusert styrkenivå.
Verkstedpraksis og handlingsregler
For å beregne CET-ekvivalenten, summer de følgende vektingsfaktorene multiplisert med de tilsvarende elementinnholdene:
• Karbon (C): 1
• Mangan (Mn): 0.5
• Molybden (Mo): 0.2
Eksempel: Et stål har 0,4 % karbon, 0,8 % mangan og 0,3 % molybden.
CET = (0,4 * 1) + (0,8 * 0,5) + (0,3 * 0,2) = 0,4 + 0,4 + 0,06 = 0,86
Avkjølingsbetingelsene og forvarmingstemperaturen bør velges slik at CET-ekvivalenten ligger innenfor det optimale området på omtrent 0,5 til 1,0. Ved en CET-ekvivalent over 1,0 bør avkjølingen skje langsommere for å unngå sprekker. Ved en verdi under 0,5 bør avkjølingen være raskere for å hindre grovkornet struktur.