Krom-affinitet
Krom-affinitet beskriver den sterke bindingen av krom til oksygen og karbon. Dette fører til stabile oksidsjikt på overflaten og dannelse av karbider i det indre, noe som øker hardheten og korrosjonsbestandigheten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Krom har høy affinitet til oksygen og karbon. Under normale omstendigheter danner det et tynt, stabilisert oksidsjikt på overflaten som hindrer korrosjon. Inne i materialet reagerer krom med karbon og danner karbider som øker hardheten.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høy kromaffinitet kan føre til problemer hvis materialet ikke sveises riktig. Ved for rask avkjøling oppstår glasshard martensitt, noe som øker hardheten men også reduserer bruddstyrken. Ved for langsom avkjøling dannes en grov kornstruktur, noe som reduserer seigheten og evnen til å tåle deformasjonshastighet. I tillegg kan korrosjonen vedvare eller til og med forverres hvis oksidsjiktet ikke dannes fullstendig.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å utnytte kromaffiniteten optimalt er det viktig å behandle materialet under sveising i et beskyttet miljø eller under beskyttelsesgass (som argon). Avkjølingstrinnene bør være kontrollerte: for rask avkjøling kan føre til glasshard martensitt (t8/5 < 5 s), mens for langsom avkjøling resulterer i grov kornstruktur og redusert seighet (t8/5 > 25 s). Sveiseretningen bør rengjøres godt etter prosessen for å sikre at ingen korrosjon vedvarer.