Flytegrense
Flytegrensen er den maksimale spenningsverdien en materiale kan utsettes for før det begynner å plastisk deformeres og ikke lenger går tilbake til sin opprinnelige form. For aluminium og høystyrke stål finnes ingen klar strekkgrense, derfor brukes flytegrensen som sikkerhetsgrense.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Flytegrensen er punktet der et materiale mister sin elastiske formbarhet og blir plastisk. Dette skjer ved omleiring av atomær krystallstruktur og dannelsen av nye bindinger mellom atomene.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Når et materiale belastes over flytegrensen, oppstår sprekker eller brudd. Dette kan særlig skje ved aluminium og høyfaste stål, siden de ikke har en klar strekkgrense. Ved overskridelse av flytegrensen kan sømmen bli sterkt deformert eller til og med sprekke.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å respektere flytegrensen må spenningen under sveising kontrolleres nøye ved aluminium og høyfaste stål. Maksimal spenning skal alltid ligge under flytegrensen. Ved aluminium er dette typisk rundt 200 til 300 MPa, ved høyfaste stål kan det være høyere, avhengig av det spesifikke materialet.