Dendrittisk armavstand
Den dendrittiske armavstanden er avstanden mellom vekstlinjene (dendrittene) i et metall under størkningsprosessen. En liten avstand gir en fin, sterkt sammenhengende struktur, mens en stor avstand gir en grovere, mindre sammenhengende struktur.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Under størkning av metaller vokser dendritter ut fra krystallkjernene. Avstanden mellom disse dendrittene, dendrittisk armavstand, bestemmes av avkjølingshastigheten. Ved rask avkjøling vokser krystallstrukturen raskt og danner tett sammenhengende strukturer med liten avstand mellom dendrittene. Ved langsom avkjøling vokser strukturen langsommere og danner åpne, mindre sammenhengende strukturer med større avstand.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
En for stor dendrittisk armavstand kan føre til en fin kornstruktur, noe som svekker de mekaniske egenskapene som styrke og seighet. Dette øker risikoen for sprekker og brudd. En for liten avstand kan føre til en sterkt sammenhengende, glasshard struktur, noe som også fører til varmsprekker og lav formbarhet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å kontrollere den dendrittiske armavstanden optimalt er det viktig å regulere avkjølingshastigheten til sveisegodset. Dette kan oppnås ved å velge passende sveisemetoder (f.eks. TIG-sveising for tynne stål) og ved å justere forsinkelsestidene etter sveising. Et mål er å oppnå en dendrittisk armavstand på omtrent 10 til 50 mikrometer, avhengig av det spesifikke metallet og de ønskede mekaniske egenskapene.