Dendrittisk størkningsvekst
Dendrittisk størkningsvekst er trelignende forgrenet krystallvekst under avkjøling av en smelte, forårsaket av termisk og konsentrasjonsbetinget underkjøling. Den preger støpe- og sveisestrukturen.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Under avkjølingen av en smelte oppstår termiske og konsentrasjonsbetingede forskjeller i temperaturfeltet. Disse forskjellene fører til lokal størkning som bygger seg ut i trelignende forgrenede krystallstrukturer – dendritter. Denne prosessen er spesielt uttalt ved raske avkjølingsrater og ujevne kjøleforløp.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Dendrittisk størkningsvekst kan føre til fine, glassharde strukturer som er utsatt for sprekker og brudd. Det kan også føre til ujevn spenningsfordeling og dermed korrosjonsangrep. I sveiseteknikken kan det føre til varmsprekker og grovere struktur, noe som svekker de mekaniske egenskapene.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å minimere dendrittisk størkningsvekst bør kontrollert avkjøling sikres. Dette kan oppnås ved å velge passende sveisemetode og riktig kjølestrategi. Ved støpetekniske metoder er det viktig å sikre homogen avkjøling, for eksempel ved bruk av kjølevann eller luftkjølesystemer. I sveiseteknikken kan langsom og kontrollert avkjøling etter sveising bidra til å hindre vekst av dendritter.