Deoksidasjonstap av silisium
Silisium reagerer i smeltebadet med oksygen og danner silikat. Dette hindrer porDannelse, øker styrke og glødeskallmotstand, men for mye silisium kan føre til sprøhet.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Silisium reagerer i det flytende smeltebadet med oksygen (O₂) og danner silikat (SiO₂). Denne prosessen hindrer oksygen i å trenge inn i sveisen og forårsake porer. Samtidig øker silisium styrken og glødeskallmotstanden til det sammenføyde stålet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Et for høyt silisiuminnhold (over ca. 0,40 % i kombinasjon med karbon) kan føre til sprøhet i sveisen. Dette øker følsomheten for varmsprekker og reduserer den mekaniske styrken. I tillegg kan et uhensiktsmessig silisiuminnhold føre til en fuktig, glasshard struktur, noe som setter sveisens sikkerhet i fare.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å utnytte desoksidasjonstapet av silisium optimalt, bør silisiuminnholdet i tilsettmaterialet ligge mellom 0,15 % og 0,30 %. Dette sikrer en tilstrekkelig porefri sveis uten sprøhet eller glassharde strukturer. Ved høy smeltehastighet eller ved bruk av tilsettsmaterialer med høyt silisiuminnhold, bør smeltetiden og kjølingen kontrolleres for å sikre jevn avkjøling.