Dislokasjonstetthet
Dislokasjonstetthet er den totale lengden av alle dislokasjonslinjer per volumenhet i en krystall. Den angir hvor sterkt et materiale er plastisk deformert og hvor mye det er kaldbearbeidet.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Dislokasjonstettheten beskriver antall og lengde av dislokasjonslinjer inne i en krystall. Disse linjene er steder der den atomære gitterstrukturen er forstyrret. Ved plastisk deformasjon forskyver disse dislokasjonene seg, noe som gir økt styrke.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høy dislokasjonstetthet kan gjøre materialet sterkere, men øker også faren for sprekker og varmsprekker. Ved for høye verdier kan materialet ikke lenger deformeres plastisk og brekker i stedet. Dette er spesielt farlig ved sveising under trykk eller ved høye spenninger.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å oppnå en optimal dislokasjonstetthet, pass på riktig avkjøling etter sveising. For rask avkjøling kan føre til for høy dislokasjonstetthet og gjøre materialet mer utsatt for sprekker. Ved tunge materialer som stål er kontrollert avkjøling i en ovn anbefalt for å øke styrken og unngå sprekker.