Dynamisk hardhetsprøving
Dynamisk hardhetsprøving måler hardheten til et materiale ved støt fra et legeme med kjent energi. Retursporet indikerer hvor mye energi som ble absorbert.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Den dynamiske hardhetsprøven baserer seg på prinsippet om at et tungt legeme (f.eks. en kule) treffer overflaten som skal prøves. Energien som legemet treffer med, omdannes til arbeid når det spretter tilbake. Tilbakespringsveien er et mål på den absorberte energien og dermed på materialets hardhet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Den dynamiske hardhetsprøven er spesielt viktig for svært harde stål, som martensitt eller martensittisk stål. Ved for høyt martensittinnhold kan den dynamiske hardheten øke sterkt, noe som kan føre til mer rissutsatte områder i sveisen. En for høy dynamisk hardhet kan også svekke materialets seighet og duktilitet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å utføre en nøyaktig dynamisk hardhetsprøve bør legemet (f.eks. en kule) falle mot overflaten som skal prøves med en definert hastighet. Fallhøyden bestemmer den kinetiske energien. Tilbakespringsveien måles og omregnes til en hardhetsverdi. En typisk standard for fallhøydeområdet ligger mellom 50 mm og 100 mm. For stål med høyt martensittinnhold bør den dynamiske hardheten ikke ligge over 600 HV for å unngå riss.