Innhærdingsdybde

Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme

Innhærdingsdybden refererer til dybden i et arbeidsstykke som en bestemt hardhet nås ned til. Denne prosessen kan forårsakes av ulike hærdemetoder som martensittdannelse eller austenitt-transformasjon. Ved martensittdannelse kjøles materialet raskt ned og danner glassharde strukturer, mens austenitt-transformasjonen ved langsom avkjøling gir en mykere fase.

Metallurgisk relevans og risiko ved sveising

Innhærdingsdybden har stor betydning for de mekaniske egenskapene til arbeidsstykket. For lav innhærdingsdybde kan gi for myke områder som kan sprekke under hardhetsbelastning eller påkjenning. For stor innhærding kan derimot gi glassharde områder med økt bruddømfintlighet. Det er viktig å kontrollere innhærdingsdybden nøye for å sikre ønsket materialatferd.

Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner

For å bestemme og kontrollere innhærdingsdybden må hærdemetodene og avkjølingstidene følges nøye. Ved martensittdannelse er det viktig å kjøle materialet raskt ned, f.eks. med spylevannskilder eller væskekjølesystemer. Ved austenitt-transformasjon bør avkjølingen skje langsomt for å oppnå en myk fase. Den nøyaktige innhærdingsdybden kan bestemmes ved hardhetsprøving, f.eks. ved brinellering eller Rockwell-hardhetstest.