Ferrittdanner
Ferrittdannere er metaller som krom, molybden eller silisium som stabiliserer ferrittstrukturen og innsnevrer austenittområdet. De fremmer finere korn og øker hardhet og seighet.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Ferrittdannere er kjemiske grunnstoffer som foretrekker det kubisk romsentrerte ferrittstrukturen. De binder oksygen og forhindrer dannelse av austenitt, en finere struktur med høyere seighet. Dette fører til et innsnevret temperaturområde for austenitt i tilstandsdiagrammet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Bruken av ferrittdannere kan øke hardheten og seigheten til sveisen, noe som er spesielt fordelaktig i høyt belastede applikasjoner. Imidlertid kan for høye mengder ferrittdannere føre til for høy hardhet, noe som kan gjøre strukturen glasshard og redusere formbarheten. Dette øker mottakeligheten for sprekker og varmsprekker.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å bruke ferrittdannere effektivt, bør innholdet i legeringen kontrolleres nøye. Ved for høy konsentrasjon av ferrittdannere (f.eks. over 0,4 % krom) kan strukturen bli glasshard og sprekkømfintlig. Det er viktig å avkjøle sveisen sakte for å oppnå en finere kornstruktur og høyere seighet. Avkjølingstiden bør være mellom 5 og 25 sekunder for å nå det kritiske temperaturvinduet for ferrittdannelse.