Flygetidsdiffraksjonsteknikk
Flygetidsdiffraksjonsteknikk er en ultralydmetode som diffrakterer lydbølger ved kanter og feil i sveisesømmer. Den måler sprekkhøyde og -lengde ved å måle tiden for lydens flyging.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Flygetidsdiffraksjonsteknikk utnytter fenomenet lyddiffraksjon. Ved kontakt med kanter eller feil i sveisesømmen endres lydens retning og hastighet. Tiden lyden bruker fra en sender til en mottaker varierer avhengig av feilens posisjon og størrelse.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Denne teknikken oppdager mikroskopiske sprekker eller deformasjoner i sveisesømmer som ikke er synlige. For stor sprekkhøyde eller -lengde kan føre til feildannelse og dermed svikt i komponenten. Flygetidsdiffraksjon er spesielt viktig for høyt belastede anvendelser som maskinbygging eller luftfart.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å bruke flygetidsdiffraksjonsteknikk trenger man et ultralydapparat med passende programvare. Lydsenderen plasseres på sveisesømmen, mens mottakeren beveges langs sømmen. Tidsmålingen skjer i mikrosekunder. En sprekkhøyde over 0,5 mm eller en sprekk lengde over 1 cm er kritisk og indikerer potensiell svikt.