Gassbeskyttelsesevne

Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme

Gassbeskyttelsesevne refererer til sveisematerialets evne til å binde og fange reaktive bestanddeler i luften, som oksygen eller nitrogen. Dette forhindrer at disse gassene trenger inn i smeltebadet og virker som reaktive midler der.

Metallurgisk relevans og risiko ved sveising

Lav gassbeskyttelsesevne fører til porøsitet og forsprøing av sveisen. Porer oppstår når oksygen kommer inn i smeltebadet og reagerer med karbon. Dette danner karbongass som trenger inn i sveisen som gassbobler. Forsprøing oppstår når sveisematerialet avkjøles for raskt og derved mister utilstrekkelig bundet oksygen, noe som fører til sprekkeutsatte strukturer.

Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner

For å sikre god gassbeskyttelsesevne, bruk sveisemateriale med høyt innhold av silisium eller titan. Disse elementene binder oksygen effektivt. Sørg for at sveisematerialet er tørt og rent før bruk. Bruk også et stabilt smeltebad og hold temperaturen konstant. Ved sterkt reaktivt materiale som austenitt, øk gassbeskyttelsesevnen ved lengre forbehandling i et inert gassmiljø.