Gyldighetsområde
Gyldighetsområdet for en sveiseprosedyre fastsetter nøyaktig hvilke materialer, platetykkelser og sveiseposisjoner den er gyldig for. Det beskytter mot feil bruk: Utenfor dette området endres avkjølingshastigheten og strukturen – sprekker og harde brudd truer. Bare innenfor gyldighetsområdet kan man sveise uten ny prøving.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Tykke plater leder varme raskt bort. Avkjølingstiden (t8/5) blir kortere. I strukturen dannes hard martensitt. Sveisen blir sprø. Tynne plater kjøles saktere ned. Kornet vokser. Seigheten synker. Sveiseposisjonen endrer varmetransporten: Ved vertikal sveising flyter varmen annerledes enn i liggende posisjon. Materialet styrer gjennom karbon-ekvivalenten hvor mye det herdes. Bare når materiale, tykkelse og posisjon ligner på prøven som ble testet, forblir strukturen den samme.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Hvis gyldighetsområdet overskrides – for eksempel tykkere plate enn testet – avkjøles sveisen raskere. Resultat: martensittdannelse, høy hardhet, kalde sprekker. Et annet materiale med høyere karbon-ekvivalent herdes allerede ved normal avkjøling. Feil sveiseposisjon fører til ujevn varmetransport, porer eller bindingsfeil. Alle disse feilene truer bæreevnen til sveiseforbindelsen.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Sveisereren sjekker WPS (Welding Procedure Specification = sveiseprosedyre) før arbeidet starter. Der står gyldighetsområdet: tillatte materialgrupper, platetykkelsesområde, sveiseposisjoner. Eksempel: Det ble testet en 10-mm plate. Etter standard kan tykkelsesområdet for stumpsveiser være 5–20 mm (faktor 0,5 til 2,0). For kilsveiser gjelder ofte 3–20 mm. Hvis komponenten ligger utenfor, er en ny prosedyreprøving nødvendig. Aldri sveis utenfor gyldighetsområdet – selv om komponenten bare avviker litt.