Grafitt
Grafitt er rent karbon i en myk, lagdelt form. I støpejern skiller det overskytende karbonet seg ut som grafitt under størkningen – formen på disse utskillelsene (lameller, kuler, ormer) avgjør om støpegodset er sprøtt eller seigt.
Hva er grafitt
Grafitt er den rene, myke formen av karbon – du kjenner den fra blyanten. Den består av lag som lett glir på hverandre, derfor er den myk og mørk.
Grafitt i støpejern
I støpejern ligger karboninnholdet over 2 %. Det overskytende karbonet som ikke passer inn i jernristen, skiller seg ut som grafitt under størkningen. Hvordan denne grafitten vokser, avgjør alt: som fine lameller (gråjern GJL), som kuler (sferojern GJS) eller som ormer (kompaktgrafitt GJV).
Hvorfor formen er så viktig
Lameller virker som utallige bittesmå kjerver – de gjør materialet sprøtt. Kuler derimot er ikke kjerver, materialet blir seigt og formbart. Grafittformen er altså den egentlige forskjellen mellom sprøtt gråjern og seigt sferojern.
Ved sveising
I lysbuen smelter grafitten, og der massen avkjøles raskt etterpå, dannes hardt jernkarbid i stedet for grafitt – sprø martensitt og ledeburitt i varmepåvirket sone. Derfor må støpejern avkjøles langsomt, slik at det kan danne seg grafitt igjen.