Grenseflateenergi ved fasgrensen
Grenseflateenergien er energien som blir igjen ved berøringsflaten mellom to faser. Den påvirker kjerndannelsen og kornveksten og prøver å minimere overflaten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Grenseflateenergien er energien som blir igjen ved berøringsflaten mellom to faser. Denne energien holdes ved like av tiltrekningskreftene mellom atomene eller molekylene og prøver å minimere overflaten.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Grenseflateenergien påvirker kjerndannelsen og kornveksten i sveisen. Høy grenseflateenergi kan føre til langsom krystallisering, noe som gir en fin struktur og økt seighet. Lav verdi kan imidlertid føre til raskere kjerndannelse og grovt korn, noe som reduserer styrken.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å oppnå en optimal sveis er det viktig å kontrollere grenseflateenergien. Dette kan oppnås ved å velge riktig smeltemiddel og riktige avkjølingstrinn. Ved høyfaste stål med stor grenseflateenergi bør langsom avkjøling foretrekkes for å oppnå en fin struktur. Ved stål med lav grenseflateenergi er rask avkjøling fornuftig for å unngå kornvekst.