Hardhet
Hardhet er motstanden til et materiale mot at et annet legeme trenger inn. For stål måles den vanligvis i HRC (Rockwell) eller HB (Brinell). Hardhet oppstår gjennom karbon pluss varmebehandling (herding + anløping).
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Hardhet er ikke annet enn motstanden mot et legeme som vil presse seg inn. Ved måling gjør man nettopp det: Rockwell presser inn en diamantkjegle og gir HRC, Brinell tar en kule for HB, Vickers en diamantpyramide for HV. I stålet kommer hardheten av at ved sitter karbonet fast i gitteret og spenner det. Det er . I tillegg kommer de harde , som sitter i den bløtere strukturen som grus i betong. Uten karbon blir ingenting hardt, da kan man herde til vannet koker.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Hardhet og går mot hverandre. Det som blir hardere, blir sprøere, alltid. Ved sveising vil man egentlig ikke ha hardheten, man får den levert: som hardhetstopp i . I praksis regnes en verdi rundt 350 HV der som grensen hvor det blir ubehagelig. Omvendt er for bløtt like ille. En oppmyket sone gir etter under last, og på et verktøy synker skjæret bare inn.
Verkstedpraksis og handlingsanvisninger
Mål, ikke gjett. For hurtigtesten holder filen: tar den tak, er stålet bløtt, glir den av, er det hardt. For tall man kan skrive opp, bruk hardhetsmåleren og mål ved siden av sveisen, ikke midt i. Har det blitt for hardt, hjelper eller . Og spør alltid hvilken skala som menes. HRC, HB og HV kan ikke regnes om i hodet, og den som gjør det likevel, snakker om tall som ikke finnes.