Hardhetsmåling
Hardhetsmålingen trykker en prøvekropp med definert kraft inn i materialoverflaten. Størrelsen på det permanente inntrykket gir hardhetsverdien. Slik oppdager man under sveising farlige oppherdinger i varmepåvirket sone, som indikerer sprø martensitt.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Et diamant- eller hardmetall-legeme trenger inn i overflaten under en fastsatt prøvekraft. Materialet yter plastisk motstand mot inntrengningen. Jo hardere strukturen er, desto mindre blir inntrykket. Ved sveising måler man vanligvis etter Vickers (HV10). Denne metoden bruker en diamantpyramide og en prøvekraft på 10 kilopond. Den målbare hardhetsverdien kommer direkte fra diagonallengden til inntrykket. I tillegg til Vickers er Brinell og Rockwell vanlige, men for sveisesømmer egner Vickers HV10 seg best, fordi inntrykket forblir lite og kan plasseres målrettet i den smale varmepåvirkede sonen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Etter sveisingen kjøler sømmen seg ned. For rask nedkjøling skaper hard, sprekkutsatt martensitt i den varmepåvirkede sonen. Hardhetsmålingen avdekker slike soner. Verdier over 350 HV10 anses som kritiske for ulegert og lavlegert stål. Der truer hydrogeninduserte kalde sprekker. Også en for myk sone kan tyde på mykning ved anløpning, spesielt for herdet og anløpt stål.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For sveisekvalifisering etter standard prøver man minst tre inntrykk i sveisegodset, i den varmepåvirkede sonen og i grunnmaterialet. Overflaten må slipes plan og være fri for glødeskall. Målepunktene ligger 0,5 til 1 mm ved smeltelinjen. Hvis hardhetsverdien ligger over den tillatte grensen, må sveiserøren øke varmetilførselen, øke forvarmingstemperaturen eller utføre en varmebehandling i etterkant. Deretter prøv på nytt.