Hardhetsprøving av sveiseforbindelser
Hardhetsprøving måler motstanden til et materiale mot inntrenging av et prøvelegeme over sveisen. Den identifiserer uakseptable hardhetsøkninger som indikerer oppherdingstendenser.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Hardhetsprøving måler motstanden til et materiale mot inntrenging av et normert prøvelegeme. Dette utføres ved å trykke prøvelegemet mot sveisen og måle hvor dypt legemet trenger inn i metallet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Uakseptable hardhetsøkninger i strukturen kan føre til sprekker og brudd. En for hard sveis kan også påvirke de mekaniske egenskapene til materialet, noe som kan være farlig spesielt ved høyt belastede anvendelser.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Hardhetsprøving utføres med en Brinell- eller Rockwell-hardhetstester. Prøvelegemet trykkes mot sveisen og inntrengningsdybden måles. For stålsveiser bør hardheten til sveisen ikke være mer enn 1,2 til 1,5 ganger høyere enn basismetallet. Ved uakseptable resultater er ny sveising nødvendig.