Høytemperatur-oksidasjon
Høytemperatur-oksidasjon er en kjemisk reaksjon mellom metaller og oksygen ved høye temperaturer, uten flytende elektrolytter. Den danner et tett oksidsjikt som påvirker bestandigheten.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Ved forhøyede temperaturer reagerer metaller med oksygen fra luften og danner et lag av oksid. Denne prosessen er uavhengig av flytende elektrolytter og beskrives ved den kjemiske ligningen 4Fe + 3O₂ → 2Fe₂O₃.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høytemperatur-oksidasjon kan føre til et tett oksidsjikt som beskytter materialet mot videre oksidasjon. Imidlertid kan den også føre til deformasjoner og tap av styrke hvis sjiktet blir for tykt eller ikke fester godt. Dette kan spesielt oppstå ved høye temperaturer og lange belastningstider.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å unngå høytemperatur-oksidasjon bør metaller beskyttes godt før bruk i høytemperaturmiljøer. Dette kan oppnås med et tynt sjikt av silisium eller titanoksider. Ved sveising er det viktig å kontrollere temperaturen slik at den ikke blir for høy, for å unngå eksessiv oksidasjon. I tillegg bør metaller med høy motstand mot oksidasjon velges.