Inkompatibilitets-dislokasjon
Inkompatibilitetsdislokasjon oppstår ved fasegrenser på grunn av gitterfeiltilpasninger mellom ulike krystallstrukturer. Den reduserer den elastiske deformasjonsenergien og kan føre til spenningsdannelse.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Inkompatibilitetsdislokasjon oppstår når ulike krystallstrukturer møtes i et metall. Disse ulike strukturene har forskjellige gitterkonstanter og kan derfor ikke passe perfekt sammen. For å minimere den elastiske deformasjonsenergien forskyves atomer ved fasegrensene, noe som gir en inkompatibilitetsdislokasjon.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Inkompatibilitetsdislokasjoner kan føre til spenningsdannelse, spesielt når de befinner seg ved fasegrenser mellom ulike faser eller i heterogene materialer. Disse spenningene kan føre til sprekker og brudd, spesielt ved mekanisk belastning. I tillegg kan dislokasjonen øke korrosjonsevnen, da den utgjør et aktivt område for korroderende stoffer.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å minimere inkompatibilitetsdislokasjoner er det viktig å stille inn sveiseparametrene nøye. Dette innebærer optimal smeltetid og -temperatur samt kontrollert avkjøling. Bruk egnede fyllmaterialer og sveisemetoder som er kompatible med metallene som inngår. Ved heterogene materialer er det spesielt viktig å kontrollere spenningstilstandene og eventuelt iverksette spenningsutjevningstiltak.