Interkrystallinsk korrosjon på grunn av kromutarming
Interkrystallinsk korrosjon på grunn av kromutarming oppstår ved korngrensene på grunn av kromrike karbidutfellinger og kromutarming nær matrisen. Dette fører til lokal korrosjon og sprekkdannelse.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Kromrike karbider, som koboltkarbid (Cr₃C₂), dannes under sveiseprosessen. Disse karbidene har høy løselighet i matrisen og fører til kromutarming ved korngrensene. Den kromreaksjonen som blir igjen nær matrisen, danner så et beskyttet sjikt, som ved de ubeskyttede korngrensene fører til lokal korrosjon.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Denne korrosjonen kan føre til lokale sprekker og deformasjoner av sveisesømmen. Den er spesielt farlig fordi den ikke er umiddelbart synlig og svekker de mekaniske egenskapene til sømmen. Levetiden til komponenten reduseres dermed.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å unngå interkrystallinsk korrosjon på grunn av kromutarming er det viktig å sikre korrekt valg og utførelse av sveiseparametere. Dette omfatter:
• En optimal smeltetid fra 15 til 20 sekunder
• En kjøletid fra 30 til 40 sekunder etter sveising
• Bruk av stabiliserte stål med lavt krominnhold
• Korrekt forbehandling av emnet for å minimere karbiddannelse.