Interkrystallinsk segring
Interkrystallinsk segring er anrikning av fremmedatomer ved grenseflatene mellom krystallitter under størkningen. Dette øker følsomheten for varmriss og korrosjon.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Under avkjøling av smeltematerialer kan fremmedatomer (som oksygen, nitrogen eller hydrogen) konsentreres ved grensene mellom krystallittene. Denne segringen kan oppstå ved ufullstendig desoksidasjon eller kjemiske reaksjoner under størkningen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Interkrystallinsk segring fører til økt varmsprekktilbøyelighet, siden de konsentrerte fremmedatomene svekker hardheten og spenningskapasiteten til korngrensene. I tillegg kan den øke korrosjonstilbøyeligheten ved å fremme kjemiske reaksjoner ved segringene. Dette kan føre til tidligere forringelse av metallet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å unngå interkrystallinsk segring er det viktig å utføre en grundig desoksidasjon og holde smeltetiden så kort som mulig. Ved høykvalitetsstål kan også bruk av beskyttelsesgass (som argon) hjelpe med å holde fremmedatomer borte fra sveisesonen. Avkjølingen bør skje kontrollert for å sikre jevn størkning og minimale spenninger.