Korrosjonsutmattelse
Korrosjonsutmattelse er nedbrytning av materialer ved gjentatte mekaniske belastninger og korrosive miljøforhold. Det fører til en langsomt økende vekselstyrke, uten en klar utmattingsgrense.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Korrosjonsutmattelse oppstår ved kombinasjon av mekaniske påkjenninger og kjemisk korrosjon. Ved hver veksling mellom strekk- og trykkspenning dannes et mikroskopisk oksidlag på materialets overflate. Dette laget utvider seg for hver repetisjon, noe som fører til mikrosprekker og reduserer materialets styrke.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Korrosjonsutmattelse kan oppstå i sveiseområder, spesielt hvis materialet står i korrosive medier. Det fører til en langsomt økende utmattelsesstyrke og øker følsomheten for sprekker og brudd under mekanisk påkjenning. Dette kan føre til sikkerhetsproblemer og kort levetid på komponentene.
Verkstedpraksis og handlingsregler
For å unngå korrosjonsutmattelse er det viktig:
• Å behandle sveisen slik at den blir mer motstandsdyktig mot korrosive omgivelser (f.eks. ved passiverende prosesser).
• Å kontrollere materialet før sveising og ved behov skaffe et som har høyere korrosjonsbestandighet.
• Å beskytte eller behandle sveisen i korrosive medier for å forlenge levetiden.