Kritisk rekrystallisasjonsgrad
Den kritiske rekrystallisasjonsgraden er den maksimale plastiske deformasjonsgraden der det etter gløding ikke oppstår ytterligere kornvekst. Overskrides denne graden, blir materialet for mykt og uakseptabelt svekket.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Den kritiske rekrystallisasjonsgraden er punktet der krystallstrukturen til materialet ikke lenger vokser etter gløding. Denne graden avhenger av egenskapene til metallet og omgivelsestemperaturen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Hvis den plastiske deformasjonsgraden er over den kritiske rekrystallisasjonsgraden, kan materialet bli for mykt etter gløding. Dette fører til redusert styrke og seighet, øker mottakeligheten for sprekker og reduserer levetiden til komponenten.
Verkstedspraksis og handlingsinstruksjoner
For å unngå den kritiske rekrystallisasjonsgraden bør den plastiske deformasjonsgraden under sveisingen holdes så lav som mulig. Dette kan oppnås ved å velge riktig sveisemetode og korrekte prosessparametere. For stål med høy kritisk rekrystallisasjonsgrad er det spesielt viktig å sikre nøye temperaturkontroll under glødingen.