Martensitt-anløpsbestandighet
Martensitt anløpsbestandighet er motstanden til et herdnet stål mot tap av hardhet og grovere struktur ved anløpning. Den økes av elementer som krom og wolfram.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Martensitt anløpsbestandighet viser til evnen et stål har til å beholde hardheten og strukturen ved gjentatte mekaniske belastninger (anløpning). Dette skjer gjennom en stabil martensittstruktur som oppstår ved rask avkjøling under sveisingen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
En lav anløpsbestandighet fører til raskt tap av hardhet og grovere struktur, noe som forkorter levetiden til sveisen betraktelig. Dette kan føre til sprekker og svikt i drift.
Verkstedpraksis og handlingsregler
For å øke martensitt anløpsbestandighet bruker du stållegeringer med høyt karbidinnhold (f.eks. høykromstål). Hold avkjølingstrinnene ved sveising så korte som mulig (t8/5 < 5 s) og unngå altfor langsom avkjøling (> 25 s). Dette sikrer en stabil martensittstruktur og forbedrer anløpsbestandigheten.