Mikrostrukturell hardhetskorrelasjon
Hardheten til et metall avhenger av mikrostrukturen, inkludert korndiameter og dislokasjonstetthet. Små korn og høy dislokasjonstetthet øker hardheten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Hardheten til et metall er et mål på dets mekaniske styrke, som bestemmes av arrangementet av atomene i mikrostrukturen. Små korn og høy dislokasjonstetthet (antall dislokasjoner per volum) øker hardheten, siden det begrenser atomenes bevegelsesfrihet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Ved utilstrekkelig kjøletrinnvarighet eller for høyt karboninnhold kan strukturen grovnes til glasshard martensitt, noe som øker hardheten men samtidig reduserer seigheten og formstabiliteten. Dette fører til økt mottakelighet for sprekker og varmsprekker.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å sikre en optimal mikrostruktur, pass på riktig kjøletrinnvarighet (t8/5 mellom 5 og 25 sekunder) og karboninnholdet. Bruk egnede sveisemetoder og parametriske innstillinger for å kontrollere strukturen og oppnå en balansert hardhet.