Overflateherdhet
Overflateherdhet er den høyeste hardhetsgraden ved kanten av et arbeidsstykke, utvikles gjennom termiske eller termokjemiske behandlinger og påvirker oppførselen under mekanisk belastning.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Overflateherdheten oppstår gjennom arrangementet av atomene i det øvre mikrokornet. Ved forhøyet temperatur og spesielle kjemiske omgivelser kan disse atomene organisere seg til et hardere krystallgitter, noe som øker hardheten.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høy overflateherdhet kan bedre motstå mekanisk belastning på arbeidsstykket. Imidlertid kan den også føre til sprekker hvis forskjellen til kjerneherdheten er for stor. I tillegg påvirker den bearbeidbarheten og sveisingen av materialet.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å oppnå optimal overflateherdhet, kontroller temperaturen og behandlingstiden nøye. For stål med høyt karboninnhold (f.eks. HSS) bør avkjølingstiden etter sveising minimeres for å unngå sprekker. Bruk et Rockwell-hardhetsmåler eller en Brinell-hardhetsprøve for målinger.