Overflateruhetens innvirkning på utmatting
Mikroskopiske overflatehakk øker utmattingsstyrken ved å skape lokale spenningstopper. Mekanisk etterbehandling reduserer disse effektene.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Mikroskopiske overflatehakk på materialoverflaten virker som lokale spenningstopper. Disse fører til økte lokale påkjenninger og dermed akselerert utmatting under dynamisk belastning.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høy overflateruhet kan føre til økt utmattingsstyrke, noe som spesielt ved høye påkjenninger og langsiktige driftsforhold fører til sprekkdannelse og brudd. Dette er spesielt kritisk i høyt belastede komponenter som bærende konstruksjoner eller maskindeler.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å redusere utmattingsstyrken bør mekanisk etterbehandling utføres etter sveising. Dette kan oppnås ved polering, sandblåsing eller kjemisk korrosjonsbekjempelse. Et mål er å senke overflateruheten slik at den ligger under 3 µm. Dette kan oppnås med spesialmaskiner og prosedyrer som polering med finpolerskiver eller kjemisk korrosjonsbekjempelse.