Oksidinneslutning
Oksidinneslutninger er faste, ikke-metalliske oksygenforbindelser (f.eks. Al₂O₃, SiO₂) som dannes i smeltebadet og blir innelukket i den størknede sveisen. De virker som indre kjerver: De forstyrrer kraftflyten, reduserer seigheten og kan føre til sprekker.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Oksidinneslutninger oppstår når oksygen i smeltebadet reagerer med grunnstoffer som aluminium, silisium, mangan eller titan. Denne reaksjonen danner faste oksidpartikler. Vanligvis stiger disse partiklene til overflaten som slagg. Hvis smelten størkner for raskt eller slagget ikke fjernes fullstendig, blir partiklene fanget i sveisen. De er sprø og har en annen varmeutvidelse enn stålet. Dette gir spenningstopper ved partikkelgrensene.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Oksidinneslutninger virker som indre kjerver. De reduserer slagseigheten og utmatningsstyrken til sveisen. Ved dynamisk belastning kan det oppstå sprekker fra disse inneslutningene. Spesielt farlige er linjeformede eller flate inneslutninger, fordi de svekker tverrsnittet. I høyfast stål kan oksidinneslutninger føre til sprøbrudd. Også korrosjonsbestandigheten reduseres, fordi inneslutningene danner angrepspunkter for lokal korrosjon.
Verkstedpraksis og tiltak
Unngå oksidinneslutninger ved rene sveisefuger: Fjern rust, glødeskall, fett og maling grundig med sliping eller børsting. Bruk en egnet beskyttelsesgass med tilstrekkelig strømning (f.eks. argon eller blandingsgass, 10–15 l/min) for å hindre oksygentilgang. Før elektroden eller tråden jevnt, slik at slagget kan flyte opp. Ved flerlagssveising fjerner du slagget fullstendig etter hvert lag med slagghammer og stålbørste. Hold forvarmingstemperaturen og mellomlagstemperaturen innenfor foreskrevet område for å unngå for rask størkning. Kontroller sveisen etter sveisingen visuelt og med ikke-destruktive prøvemetoder for inneslutninger.