Passiveringssjikt-analyse
Passiveringssjikt-analysen undersøker kjemisk sammensetning og tykkelse av oksidsjikt med elektrokjemiske eller spektroskopiske metoder. Den sikrer korrosjonsbestandigheten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Passiveringssjikt-analysen undersøker kjemisk sammensetning og tykkelse av oksidsjikt på metalloverflater. Disse sjiktene kan bestemmes ved elektrokjemiske eller spektroskopiske metoder. De beskytter metallet mot korrosjon ved å danne en barriere.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Utilstrekkelig passivering kan føre til økt korrosjonsfølsomhet. Dette kan føre til sprekker og tap av styrke i metallet, noe som reduserer komponentenes levetid. En korrekt analyse er derfor avgjørende for sikkerheten og holdbarheten til sveisefogeforbindelser.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Bruk spektroskopiske metoder som Raman-spektroskopi eller elektrokjemiske teknikker som EIS (Elektrokjemisk impedansspektroskopi) til analysen. Mål sjikttykkelsen og den kjemiske sammensetningen av oksidsjiktene. Pass på at sjiktet er minst 10 nm tykt og består av korrekte materialer (f.eks. silisiumdioksid for stål). Disse verdiene garanterer en effektiv passivering og korrosjonsbestandighet.