Fasegrenseflateherding
Fasegrenseflate-herding øker motstanden mot plastisk deformasjon gjennom koherente eller delvis koherente grenser mellom faser, som gjør det vanskeligere for dislokasjoner å bevege seg. Dette er typisk for tofase-legeringssystemer.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Fasegrenseflate-herding oppstår når ulike faser (f.eks. krystallstruktur eller kjemisk sammensetning) støter sammen i et metall. Disse grensene kan være koherente eller delvis koherente og hindrer glidning av dislokasjoner i materialet. Dette fører til økt motstand mot plastisk deformasjon.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Denne herdingen kan ved sveisestrengdannelse føre til økt hardhet og lavere duktilitet, noe som øker faren for sprekker. Spesielt i tofase-legeringssystemer som martensitt eller ferritt-austenitt-strukturer er denne effekten særlig sterk. Et for høyt hardhetsnivå kan gjøre sveisen mer utsatt for varmsprekker og brudd.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å minimere fasegrenseflate-herding bør følgende tiltak iverksettes:
• Kontroll av smeltetid: For kort smeltetid kan føre til ufullstendig deformasjon og økt hardhet.
• Regulering av kjølehastighet: Rask avkjøling kan danne koherente fasegrenser, mens langsom avkjøling gir delvis koherente grenser. Den optimale kjølehastigheten avhenger av det spesifikke metallet og ønskede egenskaper.
• Bruk av egnede sveisemetoder: Ved sterkt herdende sveiseprosesser som TIG eller MIG bør deformasjon og avkjøling styres nøye for å oppnå jevn hardhetsfordeling.
• Etterbehandling etter sveising: En etterbehandling som normalisering eller herding og anløping kan redusere hardheten og øke duktiliteten for å unngå sprekker.