Plastisk deformasjonsherding
Plastisk deformasjonsherding er prosessen der hardheten til et metall økes ved mekanisk deformasjon. Dette skjer ved en økning i dislokasjonstettheten i krystallgitteret.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Ved plastisk deformasjonsherding forskyves atomene i det metalliske krystallgitteret under mekanisk belastning. Dette fører til økt dislokasjonstetthet, noe som gjør det vanskeligere for materialstrukturen å flyte og dermed øker hardheten.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Plastisk deformasjonsherding kan i soneen føre til økt hardhet i materialet, noe som grovner strukturen og reduserer seigheten. Dette kan føre til sprekker eller brudd i materialet, spesielt hvis deformasjonen er for stor.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å minimere plastisk deformasjonsherding bør man ved sveising holde lav belastning og langsomme avkjølingstrinn. Maksimal hardhet i materialet bør styres ved å holde temperatur og tid i det kritiske temperaturvinduet.