Plastisk deformasjonsarbeid
Plastisk deformasjonsarbeid er energien som ved deformasjon av et materiale irreversible blir omdannet til formendring og varme. Det viser metallgitterets motstand mot dislokasjonsbevegelse.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Plastisk deformasjonsarbeid oppstår når materialet blir forvrengt under ytre krefter. Atomene i krystallgitteret forskyver seg og inntar nye posisjoner. Denne prosessen er irreversibel og fører til en formendring av materialet samt absorpsjon av energi i form av varme.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Ved hardhetsprøving eller strekkpåkjenning kan plastisk deformasjonsarbeid føre til økt motstand mot dislokasjonsbevegelse, noe som øker materialets styrke. Imidlertid kan for høy plastisk deformasjonsarbeid også føre til overbelastning av metallet og mulige sprekker eller brudd.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å kontrollere plastisk deformasjonsarbeid optimalt ved sveising er det viktig å regulere deformasjonsspenningen og avkjølingen av materialet nøye. Ved høyfaste stål bør man bruke en langsom kjølemetode for å unngå sprekker. Ved mykere materialer kan raskere kjøling være fordelaktig for å begrense formendringen.