Skjærstyrke for påsveisingsforbindelse
Skjærstyrken til påsveisingsforbindelsen er den mekaniske motstanden til grensesnittet mellom grunnmaterialet og påsveisingen mot skjærpåkjenning. Den bestemmes ved ødeleggende prøvemetoder for å sikre forbindelseskvaliteten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Pläteringens skjærbindingsstyrke refererer til den mekaniske styrken av forbindelsen mellom et metallmateriale og en plätering. Den angir hvor motstandsdyktig denne forbindelsen er mot skjærkrefter. Styrken bestemmes av materialet i grunnmaterialet og pläteringen samt av kvaliteten på forbindelsen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
For lav skjærbindingsstyrke i pläteringen kan føre til svikt eller sprekker i forbindelsen. Dette kan særlig oppstå hvis pläteringen ikke er godt nok påført eller grunnmaterialet har dårlig sammenføyningsevne med pläteringen. En for lav verdi indikerer en feilaktig føying eller en utilstrekkelig sveiseprosess.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å sikre pläteringens skjærbindingsstyrke må følgende tiltak iverksettes:
• Bruk pläteringer av høy kvalitet og passende grunnmaterialer.
• Sørg for at pläteringen påføres riktig og at det ikke oppstår luftbobler eller spenningsavlastninger.
• Kontroller pläteringens skjærbindingsstyrke etter sveisingen med egnede prøvemetoder som Vickers-spissprøving (VZV) eller Knoop-diameter-målemetode (KDM).
• Ved en verdi under den tillatte terskelverdien (f.eks. 30 N/mm² for stål) er ny føying nødvendig.