Primær-dendrittarmavstand
Primær-dendrittarmavstanden er avstanden mellom tilstøtende hovedstammer av størknende krystallitter og påvirker mikrohardheten samt segregeringsfordelingen.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Under smelteprosessen vokser metallet til krystallitter som brer seg ut som hovedstammer (dendritter). Avstanden mellom disse hovedstammene bestemmer hvor godt oksygen og andre tilsetningsstoffer kan fordeles i krystallene.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
En for stor primær-dendrittarmavstand kan føre til ujevn fordeling av tilsetningsstoffer, noe som fører til segregering og muligens sprekker eller tap av seighet. En for liten avstand kan øke mikrohardheten, men også gjøre strukturen grovere og svekke sveisesømmens sikkerhet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å optimalisere primær-dendrittarmavstanden, pass på riktig smeltetemperatur og et passende avkjølingstrinn. I stål med høyt karboninnhold (f.eks. HSS) bør dendrittarmavstanden ligge mellom 100 og 200 µm for å sikre god segregeringsfordeling.