Restkarbonanrikning
Restkarbonanrikning øker karboninnholdet i austenitt, noe som øker stabiliteten og forhindrer omdanninger.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Restkarbonanrikningen oppstår under diffusjonsfasene. Karbonatomer diffunderer fra martensittområdene inn i de fortsatt tilstedeværende austenittinnslagene og samler seg der. Dette fører til en lokal økning av karboninnholdet i disse områdene.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Anrikning av karbon i austenitt kan øke stabiliteten til denne strukturen, noe som fremmer en unødvendig omdanning til martensitt under avkjølingen. Dette reduserer risikoen for varmsprekker og øker de mekaniske egenskapene til sveisen.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å sikre en effektiv restkarbonanrikning er det viktig å utforme smelteprosessen slik at karbonatomer kan diffundere fra smeltebadet inn i austenittinnslagene. Dette krever nøye kontroll av temperaturen og tidsspekteret under avkjølingen. For rask avkjøling kan hindre at nok karbon diffunderer, noe som igjen øker faren for varmsprekker.